Gutta på tur! · T-t-trøbbel!

Bula!

May 26, 2009 in USA by Joakim | 8 comments

Etter Dreng sin siste post, hadde vi et par dager igjen i Tokyo. Dagene gikk til mye av det samme som vi hadde gjort tidligere, rett og slett utforske byen. Den ene dagen tok vi “Skytrain” til noe som skal sies å være en av verdens største kunstige øyer. Skytrainet var en artig opplevelse, samtidig som vi fikk veldig god utsikt over byen. På den kunstige øya gikk vi mye rundt å kikket. De hadde til og med en kopi av frihetsgudinnen, riktig nok ikke i samme størrelse. Når kvelden nærmet seg dro vi på et kjøpesenter hvor vi spiste og dro i en slags innendørs fornøyelsespark. Etter mye styr om hvor vi skulle spise, og sulten begynte å bli stor, valgte vi å spise på Subway (sandwich-kjeden). Selvfoelgelig var menyen helt annerledes enn noen andre plass i verden. I og med at vi var veldig sultne skulle vi bestille en “Footlong” (en hel baguette), og ikke en halv som ofte er vanlig. Mannen som jobbet på subwayen ble helt i hundre når han hørte at vi skulle ha “Footlong”. Han ropte “Fooooooootloooong?” med et sjokkerende blikk. Det endte med at vi fikk to halve sandwicher i stedet for en hel, i og med at han aldri hadde lagd en hel før. Moro var det hvertfall.

Neste dag dro vi til en annen by, Yokohama, som ligger 5 mil utenfor Tokyo. Mange regner byen som en del av Tokyo, siden Tokyo-by strekker seg hele veien dit. Med det geniale tog/metro-systemet som finns i Tokyo gikk det selvfølgelig smertefritt. Yokohama er en by som ligger helt nede ved sjøen hvor mange drar for å koble av fra stresset i storbyen. Vi hoppet av med toget litt utenfor Yokohama, i Chinatown, hvor vi kikket litt og gikk ned til promenaden. Promenaden gikk hele veien inn til Yokohama-by. Det var en veldig fin gåtur, med mye artig å se paa. Når vi kom inn til Yokohama-by dro vi på en is-kiosk hvor man kunne lage sin egen is, og hvor de som jobbet der sang Disney-sanger med ekstremt lys japansk stemme. God underholdning!

Dreng skrev i forrige post om bomturen vi hadde på det som skulle vaere Asias største utested. Siste kvelden vår, fredagskveld bestemte vi oss for å prøve igjen. Denne gangen skulle Lars fortelle at han var 20 år og at han var født 12.4.89 i stedet for 4.12.89. Vi var ganske spente når vi sto i koen. Dørvakten saa litt skeptisk ut og vi var redd for at han kjente oss igjen fra forrige helg. Han kikket litt fram og tilbake på kortet og spurte når Lars var foedt. Etter litt fram og tilbake gikk det greit. Vi var ganske gira for kvelden. Tidligere hadde vi vært ute på en ganske artig restaurant med Joachim, han vi bodde hos. Restauranten var en typisk Japansk restaurant, hvor det fungerte slik at man skulle først bestille en suppe. Etter man hadde valgt hver sin type suppe, skulle vi bestille felles kjøtt, fisk, og grønnsaker. Hver person fikk en primus som skulle koke opp suppen og hvor vi kunne koke de forskjellige tilbehørene vi hadde bestillt. Fantastisk mye godt.

Joachim valgte å ikke bli med ut den kvelden, siden han hadde litt større planer for neste dag. Når vi kom inn på utestedet hadde vi ikke sett for oss hvor stort det skulle være. Først kom vi til en ganske stor bar, så et gigantisk dansegulv. På taket var det badebasseng og bar. Nede ved innsjøen var det en strand og stor bar ++. Stort var det hvertfall. Temaet den kvelden var Dancehall og reggae. Ved bassenget var det en japansk DJ som spillte. Det som var så komisk var at han snakket Jamaicansk mens han spillte reggae. Ikke hver dag man hører en japaner snakke jamaicansk og sier “Bombeklatt”. Vi fant fort ut at japanere er ekstremt gode til å feste. Klokken nærmet seg fem om natten, og nesten ingen hadde dratt, og festen var fortsatt fullt i gang. Oss trøtte nordmenn bestemte oss for å dra til byen og spise, så dra hjem. Endte med at vi var i seng klokken syv om morgenen. Hardt liv gitt.

Neste dag gikk turen mot flyplassen og Fiji. Vi gruet oss litt til turen, som skulle være den lengste på hele reisen. 10,5 time til Sydney, så vente 6 timer, så 3,5 time til Fiji. Laaaang tur. Vi hadde booket et hostell på Fiji, og ordnet med at vi skulle bli plukket opp på flyplassen. Reisen gikk som smurt og vi ble plukket opp på flyplassen. Etter en lang flyreise ankom vi hostellet hvor de var i full gang med live-musikk og god stemning. Hostellet vi bodde på er et veldig lite, intimt og koselig. Vi satt i en ring med 5-6 andre og hoerte på live-musikken og drakk noe som heter Kava. Kava er en urtemisk som de lokale drikker mye av. Det sies at det skal forebygge kreft og hjelpe mot stress. Vi var litt skeptiske til det, i og med at det så ut som sølevann. Vi smakte på det og var enige om at det smakte mye av det samme som sølevann. Dette ble alltså ikke en typisk 17. mai feiring.

Neste dag brukte vi på å finne ut hvordan vi skulle komme oss ut til øyene. Fiji består av to store øyer og mange små. De store øyene har ikke veldige mye å by på, så alle reiser ut til de eksotiske små-øyene. Etter Tokyo fant vi ut at vi måtte begynne å spare inn på pengene. Vi hadde håpt at vi skulle bruke lite penger paa Fiji, men det viste seg å ikke være så lett. Tingen var at for å komme seg ut på øyene må man bestille pakketurer. Dvs. båt, overnatting på “resorts” og all mat inkludert. Resortene på øyene er ikke slik som resortene andre plasser. De er mindre eksklusive og man har mulighet til å bo på “Dorms”, dvs. med mange andre på ett rom. Vi bestilte en pakketur på 5 dager, som besto av 2 netter på en øy som het Beachcomber, en dag på seilbåt all-inclusive mat og drikke og 2 netter på en øy som het Manta Ray. Pakketuren inneholdte alt av mat, men ikke drikke. Det kostet til sammen 900 fijianske dollar, dvs. 2700 norske kroner. Det var ikke så alt for ille pris.

I bosjyren med pakkereisene var det veldige mange øyer å velge mellom, så vi hørte med de som jobbet på hostellet for å få noen anbefalinger. Beachcomber skulle være øya hvor det var mest fest, så det tenkte vi kunne være artig å få med seg. En nederlender vi møtte på hostellet sa at det kunne sammenlignes med Ibiza o.l. Den andre øyen vi fikk anbefalt var Manta Ray Island, som skulle være en av øyene med de vakreste strendene og beste snorkle/dykkeplassene.

Neste dag reiste vi ut tildig på morgenen. Beachcomber var en fantastisk øy som var overraskende liten. Kvelden kom og vi var ganske skeptiske til det som skulle være stillehavets Ibiza. Det var til sammen ca. 60 stk på øya, så noe Ibiza kunne det neppe bli. Moro var det allikevel. Vi møtte til og med en britisk guttegjeng vi hadde møtt i Kambodsja tidligere på reisen. Skikkelig festkvelder ble det ikke, men noen pils her og der ble det fort. Siste dag på Beachcomber dro vi ut med en 82 fot seilbaat. Opplegget var en hel dagstur med all-inclusive med alt av mat og drikke, tom. øl og vin. Vi besoekte bla. øya hvor “Castaway” med Tom Hanks ble filmet. Helt utrolig fint. Rett og slett paradis!

Etter to dager på Beachcomber gikk turen til Manta Ray Island. 2,5 timer baattur med katamaran. Øya vi kom til var mye større en den forrige, og en del mer eksotisk også. Resorten var en del større, men det var allikevel ikke så mange fler folk. Dagene gikk til å sole, bade og ikke minst snorkle. Snorklingen var helt fantastisk. Vi fikk også snorklet og svømt med noen rokker som heter “Manta Ray”, som kan bli helt opp til 10 meter i vingespenn. På kveldene var det utrolig mye god mat og underholdning, så dagene gikk fort.

Søndag 22:00 gikk flyet til L.A, og ankom L.A samme søndag klokken 13:00. Det er mange timer forskjell! Dagen i L.A gikk til å se rundt i Hollywood. Mye artig å se, men utenom Hollywood er det bare endeløse gater som er mest ment for biler og ikke gående. På kvelden gikk vi på kino i Hollywood og så Star Trek. Neste morgen var det fly til San Francisco, og det er her vi er nå. I dag har vi vært med på en sightseeing buss og sett Golden Gate Bridge, Union Square og mye annet spennende. I morgen setter vi kursen mot Fishermans Warf, som er det verdenskjente fiskemarkedet, noe som kan bli spennende for to fiskehandlere (Dreng og Joakim).

Avreise fra New york 05. juni, hjemkomst 06. juni. Snakkes!

Big in Japan

May 14, 2009 in Asia, Australia/New Zealand by Dreng Simonsen | 3 comments

1. mai tok vi ferja over til nord-øya, turen tok rundt 3 timer, og vi ankom rett til hovedstaden på New Zealand, Wellington. Da ble det selvfølgelig mye styr med å finne en plass å sette bilen for natten. Men til slutt gamblet vi bare på en random parkeringsplass oppe i et bolig-strøk. I motsetning til Nelson, der alt var dødt og stille, var det veldig mye uteliv i denne byen. Så vi hadde et par kvelder ute her. Etter noen dager i Wellington, gikk ferden videre nordover, til Rotorua, et kjent turistmål paa New Zealand. Grunnen til at det er kjent er fordi de har et veldig spessielt “thermal” landskap, med masse varme kilder og geysirs. Så her hadde vi en rundtur den ene dagen. Mye fint og se på, men thermal-opplegget lukta forjævelig.

Utenom dette var det ikke så mye å se i Rotorua, så vi tok turen videre til Matamata, som bare er kjent for å være der ‘Hobbitun’ i Ringenes Herre ble filma. Vi kom på kvelden, så da kjørte vi bare litt på utsiden av byen, for å finne en plass å parkere bilen for natta. Etter vi hadde stått der noen timer, kom det en hyggelig bonde bort, som lurte på om vi hadde lyst til å komme bort på kaffe neste morgen, det ville vi jo selvfølgelig. Så neste morra, rundt klokka 8, stakk vi over til bonden, som selvfølgelig hadde melka kuene siden klokka 5. Kona var på jobb og barna på skole, så jeg tror han synes det var veldig stas å ha noen å snakke med. Han var også veldig ivrig på å gi oss en rundtur på gården osv. Senere på dagen stakk vi til informasjons-kontoret i byen, men der viste det seg at man bare kom til Hobbitun med guida turer, som kosta latterlig mye. De ville heller ikke fortelle oss hvor det lå, så vi kunne ikke bare kjøre dit på egen-hånd. Vi begynte å leite litt på nettet, men med lite hell. Vi ga litt opp, men begynte å kjøre litt rundt, og til slutt kom vi over et skilt til Hobbitun, men når vi kom dit, ble vi stoppa og fikk beskjed der også, om at vi måtte være med på guida tur.

Neste og siste stopp på New Zealand var Auckland, som også er den største byen. Dette var en ganske normal stor-by, så ikke som mye spennende å fortelle om her. Men vi slet selvfølgelig veldig med å finne en plass å stå med bilen. Vi endte med å parkere helt ute på piren i havna, det fungerte greit over natta, men neste morra ble vi vekket av 3 busslass med Indere og Asiatere som skulle ta bilder av broa i Auckland. 6. mai leverte vi tilbake vår fantastiske bil, vi hadde da kjørt 350 mil.

Neste dag dro vi videre til Tokyo, byen på turen som ihvertfall jeg har gledet meg mest til. Flyturen tok nesten 12 timer, men vi hadde masse filmer osv, så det gikk forholdsvis fort. Vi kom til Tokyo flyplass rundt klokka 17, så da tok vi bare bussen ned til Tokyo Station, der vi hadde avtalt å møte Joachim, en familievenn av Joakim. Han har bodd her i tre og et halvt år. Han tilbudte oss å bo hos han, noe som er helt fantastisk for oss, da overnatting ellers i byen er veldig dyrt. Han kunne også vise oss rundt i byen, og gi oss tips om hvor vi burde dra, og hva vi burde se, noe som kommer veldig godt med i verdens mest befolka by. Første kvelden tok vi det ganske rolig, da vi var ganske slitne etter fly-turen osv. men vi tok en liten tur ned i Shibuya-strøket, som kanskje er mest kjent for å ha et lyskryss som blir krysset av rundt 1 mill folk daglig! Det er også masse å se på rundt i området, masse vittige butikker og ikke minst masse pene jenter. Det er også her mange av de store utestedene ligger. Neste dag måtte Joachim på jobb på dagen, så vi brukte dagen på å gå rundt og kikke i butikker i Shibuya osv. På kvelden dro vi ut med Joachim for å spise. Vi fant en liten restaurant som Joachim hadde spist på tidligere. I Japan er det ikke barer som vi har hjemme, her går de på små restauranter for å spise og drikke, før de går videre ut. Så hvis du allerede har spist før du går ut, må du fortsatt bestille en liten rett hver for å få lov til å sitte og drikke. Maten er som oftest i tapas-stil, og den er også vært veldig god alle gangene vi har vært ute å spist. Til lunsj kan man bare sette seg ned i en mat-bar å få en rett til rundt 30-40 kr.

På lørdagen dro vi til Akihabara, som er ‘Electric-city’ her i Tokyo. Her er det bare et kaos av masse elektriske små-dingser ved noen dør-inganger, og hvis man går inn viser det seg ofte å være 7 etasjer med dette. Det er også gigantiske kjøpesentere her, som selger mer av de vi er vant til, laptops, xbox, pc-utstyr osv osv. Problemet her, som alle andre plasser i Tokyo, er at man forstår veldig lite av hva ting er eller hva som skjer. For det førtste står alt på japansk, og for det andre er alt så totalt forskjellige fra hjemme. Det er heller ikke noe poeng å spørre noen lokale, da japanerne så og si ikke kan et eneste ord engelsk. I dette strøket finner man også mange japanere som lever for manga (japanske tegneserier), så de kler seg ut som figurer fra tegneseriene osv.

Etter vi hadde spist på kvelden, dro vi til Asias største utested, Ageha, som ligger et lite stykke unna. Men da vi kom dit, kunne vi ikke inn, fordi Lars ikke var 20, noe som er første gang vi har opplevd på denne turen. Så da dro vi videre til det nest beste, Womb. Dette var også et gigantisk utested, med 4 etasjer. Utestedene her i Tokyo er stappfulle frem til de stenger, klokka 05:00, og da går man bare å tar toget eller metroen hjem sammen med alle de som er på vei til jobb.

Søndagen dro vi i Yoyogi-parken, der det var reggae-festival den dagen. På søndagene er det også masse folk som kler seg ut, og en gruppe som er ganske kjent for dette, er 20-30 stykker som kler seg ut som Elvis. De andre dagene her i Tokyo har vi brukt til å vaere turister rundt i byen/bydelene på dagtid og ut å spise og feste på kveldene. Tokyo er en helt fantastisk by, den har så og si ingen kriminalitet, kollektivtransporten fungerer ypperlig og byen er “ny-vaska” hele tiden. Folka her er veldig hyggelige og prøver å hjelpe så godt de kan, med det lille av engelsk de kan.

Vi besøkte også Tokyo tower, som er Tokyo’s svar på Eiffeltaarnet. Her får du god utsikt over deler av byen.

Litt som å være hjemme

May 1, 2009 in Australia/New Zealand by Joakim | 7 comments

I Christchurch, tross den dårlig formen min(Joakim), så leide vi en campingbil. I Australia hadde vi snakket om å leie en campingbil, så det var litt planen i utgangspunktet. Vi hadde sett for oss at vi skulle leie en campingbil hvor to kunne sove, og hvor tredjemann måtte sove i telt. Vi fant fort ut at det hadde blitt ekstremt kaldt, med et billigtelt, silkepose og ikke stort mer enn 3 grader på nattestid.

Vi brukte den ene dagen vi hadde i Christchurch til å planlegge bilturen fremover og sjekke opp i leie av bil. Heldig som vi var, fikk vi tak i en stor caravelle med rom for å sove tre stk. Perfekt! Jeg(Joakim) måtte bruke noen timer hos legen for å sjekke opp i hva som var galt. Det viste seg at det var en infeksjon i øret og bihulene. Antibiotika tok knekken på det etter noen dager, så det var jo topp.

Fredag morgen, 24. april var vi på veien. Vi hadde forhørt oss litt hos turistkontoret hva vi burde få med oss på to uker. De fortalte oss at vi burde bruke mesteparten av tiden paa sør-oeya, fordi det var mest å se der. Etter litt innkjøp av nødvendige ting til bilen, gikk turen sør-over mot Queenstown. I og med at vi ikke kom oss av gårde fra Christchurch før litt på ettermiddagen, kom vi oss ikke veldig langt sør foer mørket slo inn. Litt over halveis til Queenstown stoppet vi ved en innsjø, hvor vi campet. Fantastisk fint!

Queenstown var en fantastisk by, men vi måtte komme oss til Fjordland, dvs. New Zealand sitt svar på norske fjorder. Vi hadde ikke allverdens med tid, og vi tenkte å undersøke Queenstown mer på tilbakeveien. Vi annkom Milford Sound (Fjordland) på kveldstid, satt oss ned på en kro og spurte litt om hva vi kunne gjøre her. Det viste seg at eneste muligheten til å se fjordene var å dra på en veldig dyr båttur. I og med at vi har fjorder hjemme i Norge også, så droppet vi det, og kjørte videre neste morra. Landskapet og fjellene var allikevel verdt kjøreturen.

Turen gikk så tilbake til Queenstown. Når vi kom dit så vi et skilt hvor det sto skrevet noe om et landskap som skulle være brukt i filmen, Lord of the rings. Vi bestemte oss for aa dra dit. Det kostet 20$, 75kr å komme inn på området med bilen. Det viste seg at det var et ganske stort område med masse dyr på. Vi kunne kjøpe “pellets” for å mate dyrene. Vi kjøpte litt og kjørte oppover fjellet. Først møtte vi på noen Alpacaer og Lamaer. Dyrene var helt ville og stakk hodet inn i bilen. Lars fikk sikkert 10 lamaer på seg. Etter mye styr kjørte vi lengre oppover. Der ble vi møtt av forskjellig typer hjort. Enda lengre opp var det merket til plassene hvor Lord of the rings var spillt inn. For de som er interessert, så er det plassen hvor de slåss mot vargene i To Tårn, og hvor Aragorn detter utenfor klippa og ned i elva. I hvertfall, et utrolig fint landskap med utsikt over Queenstown og storslåtte fjell rundt.

Samme ettermiddag bestemte vi oss for å kjøre litt nordover igjen. Vi kjørte i 1,5 time og kom til en by som heter Wanaka. Det begynte å bli litt seint, så vi bestemte oss for å ta kvelden der. Neste dag våknet vi opp og sjekket litt hva vi kunne gjøre i byen. Vi dro til en informasjons kiosk og hørte litt. På impuls bestemte vi oss for at vi skulle hoppe i fallskjerm. Lars som ikke en gang våger å ta tømmerrenna i dyreparken, var litt småskeptisk. Allikevel var han nesten den som var mest gira. Ved solnedgang tok vi på oss draktene og fløy opp på 15 000 ft, 4750 m. Ingen av oss var veldig nervøse i forkant, men når døra på flyet åpnet seg ble det andre boller. Ut av døra, og 60 sekunder fritt fall, 12 000 ft. Løste ut fallskjermen og fikk styre fallskjermen og nyte utsikten med fjeller og innsjør i solnedgang. Helt fantastisk opplevelse!

Etter fallskjermhoppet var vi helt bitt av basillen. Vi hadde lyst til å hoppe i strikk! Strikkhopping er antakelig den mest kjente ekstremsporten på New Zealand, så vi måtte nesten prøve ut det også, nå som vi var så godt i gang. Turen gikk tilbake til Queenstown, mekka for ekstremsport, ca. 1,5 times kjøring. Det begynte å bli kveld, så vi tenkte oss en liten tur ut på byen. Det ble litt seint, og vi hadde parket på en parkeringsplass uti gata. Neste dag våknet vi av banking på bilen, og en parkeringsvakt utenfor. Tre trøtte tryner stikker ut av bildøra. Parkeringsvakta fortalte oss bare at vi måtte flytte oss innen 5 min, fordi det ikke var lov å sove i bilen uti gata. Greit nok, så flyttet vi oss. Klokka var ti om morgenen, vi var ikke i helt topp form og hadde ikke sovet veldig mye, men vi kjørte til en plass for å høre litt nærmere om strikkhopp. Etter litt fram og til, så viste det seg at det eneste ledige strikkhoppingen var om en halvtime. Vi greip sjansen og sa ja, tross trøtte tryner. Kawaru Bridge het plassen hvor vi skulle hoppe. Det er visst det orginale strikkhoppet, verdens foerste. 43m over en elv. Lars ville hoppe først. Jeg og Dreng tok stein, saks, papir om hvem som skulle hoppe sist. Jeg(Joakim) tapte. Hoppet var helt fantastisk. Lærte fort at når man står på kanten, IKKE SE NED. Se rett frem mens man bare stuper i det.

Etter både fallskjermhopp og strikkhopp, tenkte vi at vi hadde fått nok Adrenalin for en stund. Kjøreturen gikk videre nordover langs vestkysten. Utrolig mye fint å se på. For øyeblikket er vi i Franz Josef Glacier, som er plassen hvor man kan klatre på isbreer. Vi har selvfoelgelig utrolig lyst til å dra på en tur, men penger og tid strekker ikke til. I dag skal vi kjøre lengre nordover, antakeligvis til Nelson. Satser på å vaere i Wellington, hovedstaden, i morgen, eller overimorgen.

Følg med videre. Nordøya av New Zealand neste, så Tokyo! Hilser til alle hjemme.

Regn i paradis

April 23, 2009 in Australia/New Zealand by Dreng Simonsen | 5 comments

Etter rundt en uke i Sydney ønsket vi å dra videre opp langs øst-kysten. Da vi ikke hadde klart å få tak i leiebil, måtte vi ta bussen. Vi dro først til en liten sommer-idyllisk by som heter Bayron Bay. Vi kom frem på morran, etter en natt på bussen. Dette var den første dagen i Australia med skikkelig fint vær, problemet var bare at det var umulig å finne et hostel å bo på, fordi alt var fullt pga påske-ferie og blues-festival. Men til slutt fant vi et greit hostel, og fikk en god dag på stranda. Vi møtte noen trivlige svensker som bodde på rommet ved siden av oss, som vi hadde noen kvelder på byen med. Det eneste å se i Bayron Bay utenom stranda, var et fyrtårn som ligger på det østeligste punktet av Australias fastland.

Etter noen dager i Bayron Bay, dro vi med buss videre nordover til Surfers Pradise. Her møtte vi Ida og Miriam, som vi kjenner fra hjemme i Grimstad. De hadde begge blitt frastjålet lommebøkene sine, så de levde på siste krona, men heldig som de var, fikk de Lars til å legge ut penger for dem Surfers Paradise er på ingen måte Surfers Paradise, det er ikke spessielt bra surfe-bølger, og det er mest tilrettelagt for folk med mye penger. Men bra uteliv var det ikke mangel på i denne byen. Etter noen dager i Surfers Paradise, tok vi alle toget videre nordover til Brisbane, der vi hadde en leiebil som ventet på oss.

Vi hadde endelig fått tak i leiebil, en Ford stasjonsvogn. Så nå hadde vi friheten til å reise mer etter eget tempo og ønske. Da det var 5 seters bil, var det også plass til Ida og Miriam. Det første vi gjorde var å kjøre nord til en plass som heter Hervey Bay, som viste seg å vaere en veldig liten og lite interessant plass. Men herfra kan man ta ferje ut til den kjente turist-øya ‘Fraser Island’, som vi gutta ønsket å besøke. Problemet er at alt var lagt opp til at man skulle være med på gruppe-turer, fordi øya er så stor at det tar for lang tid å gå rundt til de forskjellige tingene man burde se. Men disse gruppe-turene er ekstremt dyre, så vi bestemte oss heller for å ta beina fatt og ta med telt og campe ved en innsjø på øya som heter ‘Lake Mckenzie’, som er en ca. 3 timers gåtur fra der vi kom i land med ferja. Vi hadde allerede skaffet telt, som vi hadde kjøpt av Ole Johannes fra Risør, som vi traff i Bayron Bay. Og dama i informasjonen om Fraser Island, sa at det ikke var nødvendig med liggeunderlag, da vi kunne sette opp teltet på sand. Vi trengte heller ikke ta med vann da vi kunne bare drikke vannet rett fra innsjøen. Og det skulle stå klart griller osv. Så vi tok ferja avgårde i 8 tida, og var fremme på Fraser Island rundt klokka 9, og begynte gåturen inn mot Lake Mckenzie. Det var tydlig at det ikke var så mange andre turister som valgte å gå på denne øya, for vi traff ingen andre på hele gåturen. Da vi kom frem til innsjøen, som forøverig var fantastisk fin, var det en hel haug med turister der, men alle sammen forsvant i biler og busser rundt klokka 15.

Da vi skulle sette opp telt, viste det seg at vi bare kunne gjøre dette i et inn-gjerda området, pga alle dingosa i området. (Dingos= australske villhunder, som tydligvis kan være ganske farlige, da det står strenge beskjeder om at man ikke skal gå alene rundt på øya osv.) Problemet med denne camping-plassen var at det ikke var sand, men hardt underlag, noe som ikke er veldig behagelig å ligge på uten liggeunderlag. Når vi skulle sette opp teltet, viste det seg at telt-stengene manglet (jaja, vi er kanskje ikke de beste til å planlegge utflukter). Men det fikset vi med gode gamle pinner. Det viste seg også at vi ikke kunne drikke vannet fra innsjøen, uten å koke opp vannet. Og det var heller ingen grill (vi hadde med oss kylling). Så vi endte opp med å få litt vann hver av en tur-leder, samt en haug med muffins. Det ble også bekmørkt klokka 18, og vi hadde jo selvfølgelig ikke tenkt på å ha med lommelykt, så rundt klokka 19, tok vi bare kvelden, og la oss inn i teltet, på det fantastiske steinharde underlaget. Selvom det virker som alt gikk galt på denne turen, var det absolutt bare en gøy opplevelse, men vi kommer nok til å planlegge resten av campingen litt bedre.

Da vi kom tilbake, hadde vi en natt til i Hervey Bay, før vi kjørte videre nordover til en plass som heter 1770. Her fant vi en camping-plass, og fikk satt opp det ny-innkjøpte teltet, med teltstenger. Grunnen til at vi dro hit, var for å få dykket på Great Barrier Reef. Så vi dro ut med en gruppe instruktører og noen andre dykkere. Vi reiste tidlig på morraen, da det var litt over 2 timer båt-tur, for å komme ut til revet. Vi hadde totalt 3 dykk. Vi fikk sett skilpadder, haier, rokker og delfiner. Så det var absolutt noen fantastiske dykk.

Deretter dro vi sør-over igjen til Noosa Heads som ligger mye nærmere Brisbane. Her fikk vi noen fine dager på stranda. Den 21. april dro vi sør til Brisbane og leverte bilen. Den 22. april tok vi flyet til Christchurch i New Zealand, der vi landet klokka 22:20 lokal tid. Da var det 2 varmegrader! Veldig praktisk for oss som bare har pakket sommer-klær. Så idag må vi nok ut å kjøpe inn litt varmere klær og soveposer til campingen. I dag har Joakim, etter mange dager med feber og hodepine, dratt til legen. Det viste seg at han har øre- og bilhuleinfeksjon. Så nå koser han seg med sterke antibiotika. I morra får vi camping-bil, slik at vi kan komme oss rundt til Ringenes Herre plassene som er overfylt av turistgrupper av japanere.

Tilbake til den vestlige verden

April 6, 2009 in Australia/New Zealand by Dreng Simonsen | 5 comments

31. mars gikk flyet vaart fra Bangkok til Sydney. Da vi hadde sjekket ut fra hotellet i Bangkok og sto aa ventet paa at en taxi skulle komme aa hente oss, begynte det aa styrtregne. Dette gjorde at alle kakerlakkene kom opp fra kloakken, saa vi hadde en god latter ved aa staa aa se paa de lokale som febrilsk proevde aa holde kakerlakkene borte fra “butikkene” sine.

Flyturen til Sydney gikk smertefritt, men det var jo selvfoelgelig 9 ganske kjedelige timer. Da vi kom til Sydney, dro vi til et hostell som heter Wakeup!, der vi allerede hadde booket en natt. Hostellet var det foerste tegnet paa hvor mange backpackere det er i Sydney. Vi bodde paa 10-mannsrom, og det var 10 av disse rommene i hver etasje, og det var totalt 7 etasjer. For dette rommet betalte vi minst 5 ganger mer enn for et privat rom med A/C og tv i asia. Generellt alt er jo langt dyrere her i Sydney, men vi har saa langt vaert ganske flinke til aa spare inn paa pengebruken. Vi har de siste dagene laget frokost og middag paa hostellet istedenfor aa kjoepe mat i byen. Wakeup! hostellet var veldig koselig, men da vi bare hadde booket for en natt, var det dessverre fullt dagen etter, saa vi maatte finne en annen plass aa bo. Saa vi dro til Base backpackers, som ogsaa ligger midt i byen. Dette var omtrent samme stilen, men romma var litt mindre, og ikke like godt ventilerte, men fortsatt en veldig god ersattning. Australiere generellt er veldig hjelpsomme og hyggelige, noe som er en stor forandring fra Thailand der alle proevde aa lure oss. Saa selvom det er litt dyrere her, saa er det veldig deilig aa vaere tilbake til litt mer kjente omgivelser, der vi vet hvordan ting fungerer.

Vi har vaert ute paa byen hver kveld, noe som har vaert veldig gOy. Men siden det er ganske dyrt paa byen (ca. kr. 25.- for en pils), har vi vorsa litt pA hostellet. I gaar kjOpte vi kanskje verdens dArligste hvit-vin til 50 kr for 4,4 liter. Det eneste problemet med utelivet her, er at doer-vaktene paa utestedene er idioter, saa de kan finne paa aa kaste deg ut fordi det er for mye gutter paa utestedet osv.

Vi har blitt kjent med en New Zealender som bor pA rommet vArt, som er veldig hyggelig. Saa naa har vi ogsaa faatt sanka en del gode tips til vi skal til New Zealand. Han har saa og si ingen penger, saa han stjeler litt frokost-blanding han finner rundt forbi paa hostellet hver morgen. Og naar vi er paa barer, drikker han bare opp de pilsa som folk ikke har fullfOrt For aa si det saann, jeg er glad vi ikke har et saa stramt budsjett. I dag dro vi til Bondi Beach, som er en knall fin surfe/bade strand i naerheten av Sydney sentrum. I dag var ogsaa fOrste dagen men sol, men det er forsatt “bare” rundt 20 grader. Planen videre var aa leie en bil aa kjOre nordover paa Ostkysten og sove i telt langs veien, men siden det er pAske-uka, er det ingen selskaper som har ledige biler igjen, saa det er litt kjedelig. Sydney er en fantastisk by, med masse hyggelige lokale og backpackere, saa vi blir nok her noen dager til. Det starter en stor surfekonkurranse om 2 dager, saa vi skal se om vi kan faa med oss litt av den ogsaa. Selvom det er fantastisk her, mA jeg innrOmme at jeg lengter litt etter pAskefjellet i Valle ogsaa.

Bangkok, ogsaa kalt SCAMkok

March 29, 2009 in Asia by Joakim | 2 comments

Tenkte jeg skulle slenge ut en liten rask oppdatering i og med at jeg sitter paa nett. For oeyeblikket er vi paa Bangkok’s stoerste kjoepesenter, dvs. 2 000 butikker, noe som er 53 ganger saa stort som Odden senteret (For de som maa ha noe aa relatere til, *host* Magnus).

Vi tok et nattog fra Koh Tao, natt til i dag. Reisen gikk veldig greit, bortsett fra noe mangel paa soevn, men det maa man regne med. Koh Tao er en oey som ligger rett nord for Koh Phangan. Oeya er en del mindre enn Koh Phangan, og mesteparten av oeya er dannet rundt dykking og snorkling. Vi bodde paa et resort rett ved stranda med svoemmebasseng og hele pakka til 80,- natta for 3 personer. Fredag hadde vi to vellykket dykk, etterfulgt av strandfest paa kvelden. Dykkene var veldig spennende, men det kan nok ikke sammenlignes med hva Australia har aa by paa.

Tidligere i dag moette vi noen hyggelig lokale som foreslo hva vi kunne gjoere i Bangkok, klokken var kanskje 09:00 paa morgenen. En Tuk-Tuk sjaafoer tilbydte seg aa ta oss med til diverse buddhistiske plasser i byen for en latterlig billig penge, noe som vi gikk med paa. Etter en rundtur med tuk-tuk’en til de buddhistiske plassene, tok sjaafoeren med oss til en jewellery-shop. Tidligere paa de buddhistiske plassene var det veldig mange som hadde snakket om at det var kjempelurt aa kjoepe forskjellig juveler/steiner i dag fordi det var KJEMPE-discount. Det viste seg at hele greia var arrangert og en kjempeSCAM. Tuk-tuk sjaafoerene kjoerer oss gratis til de viktig stedene, saa sender de inn en annen kar som skal komme tilfeldig bort til oss aa skryte av de billige juvelene de selger og at man kan tjene stort paa aa selge i Australia. En periode trodde vi paa dette og vurderte aa kjoepe for aa selge i Australia. Etterhvert ble det bare mer og mer utspekulert, saa vi fattet tegninga.

Allikevel virker Bangkok som en spennende by, men man maa vaere obs for folk som proever aa lure deg. Vi har vaert med paa mye rart i Laos og Kambodsja, men Bangkok tar kaka.

Paa tirsdag gaar turen til litt mer vante forhold, Australia!

Paa land og under vann

March 22, 2009 in Asia by Lars | 5 comments

Etter mye frem og tilbake bestemte vi oss for aa utsette Thailand, og heller dra ned til Sihanouk Ville i Soer-Kambodsja. Forrige tirsdag(10. mars) slang vi oss paa en buss og ankom den lokale busstasjonen tidlig ettermiddag. Det foerste som moette oss var ett massivt regnvaer, samt en haug med moto-sjaafoerer. Vi trosset regnet og hoppet paa hver vaar moto. De kjoerte oss ned til et veldig fint guest house som laa like ved stranda. Vi fikk booket et trippelrom til 9$ natten, noe som var en veldig bra pris med tanke paa guest housets gode standarder. Etter vi hadde sjekket inn og lagt fra oss sekkene leide vi hver vaar scooter for aa orientere oss litt. Det vi fant ut at var at det skulle vaere fullmaanefest paa stranda den kvelden. Ingenting kunnet jo passet bedre siden vi syntes det var litt kjedelig at vi gikk glipp av fullmaanefesten i Thailand.

post36

Samme dagen moette vi paa en fyr vi har saa og si reist parallellt med siden Luang Prabang i Nord-Laos. Han er en veldig aalreit fyr som har vaert ute aa reist alene i en god del maaneder. Sist vi moette han var paa Don Det helt soer i Laos, og vi tok vel saa og si farvel med han da.. trodde vi. Kvelden var utrolig vellykket og vi ble kjent med mange forskjellige mennesker, baade lokale og backpackere. Dagen etter bestemte Dreng og jeg at vi skulle sjekke ut prisene paa dykkerlappen. Vi endte opp paa et dykkesenter hvor vi kunne faa hele pakka for totalt 300$. Prisen var litt stiv, og kanskje litt mer enn det vi hadde forventet. I hvert fall naar vi hadde faatt inntrykk av at Sihanouk Ville var saa utrolig billig. Uansett saa endte det med at Dreng og jeg skrev oss opp. Oppleget var delt opp i tre dager. Foerste dagen med ren teori og de to resterende paa en oey et par timer utenfor Sihanouk Ville. Joakim har den delen av dykkerlappen fra foer, men han ble likevel med.

post42

Vi ankom oeya og det tok ikke lang tid foer dykkerinstruktoeren vaar ba oss gjoere oss klare til foerste dykk. Dykkerinstruktoeren var foroevrig en brasiliansk 34-aaring, som vi fant en veldig god tone med. Vi fikk paa oss utstyret og hoppet i vannet. De foerste gangene er det veldig rart aa puste under vann, men paa samme tid en veldig god og spennende opplevelse. Etter at vi hadde vaert gjennom alle de grunnleggende tingene satt vi strek for den dagen. Kvelden brukte vi paa aa slappe av med instruktoeren og et par av de lokale som bodde der ute. Vi bodde nemlig i noen bungalows i en liten landsby paa snaue 200 mennesker. Dagen etter var det nye dykk og denne gangen dykk helt ned til 15 meter. Etter vaart lille opphold paa oeya var det aa dra tilbake og ta den avgjoerende eksamen. Baade Dreng og jeg stod med glans og dykkerlappen var endelig i boks!

post52

post63

Det maatte selvfoelgelig feires. Vi fant oss en bar og kom i kontakt med noen andre nordmenn og svensker. Vi bestemte oss for aa dra paa et utrolig fancy utested. De hadde klart aa plassere et gammelt passasjerfly i taket paa utestedet. Det var mulig aa gaa opp i flyet, men de var fortsatt ikke helt ferdig med interioeret. Til tross for at utestedet var bra, var prisene stive og det var veldig lite folk, saa vi hoppet paa en moto og dro ned paa stranda istedenfor. Et par dager senere dro vi videre mot Thailand. Paa bussen kom vi i kontakt med en 50-aar gammel brite, som han bodd i Thailand de siste 25 aarene av sitt liv. Han skulle samme veien som oss, saa vi slang oss paa han. Det aa orientere seg i Bangkok er ikke alltid like lett. Derfor var det veldig greit aa dra med en som hadde litt rutine. Da vi hadde kommet til Bangkok dro vi med taxi til togstasjonen. Derfra var det videre soerover til Chumphon. Etter en seks timer paa tog hoppet vi av toget og dro med en ferje over til Koh Phangan. Det er her vi har tilbrakt de siste dagene. For et par dager siden var vi paa Halvmaanefest oppe i jungelen. En fest som hovedsakelig foregaar paa natta. Det var vel snaue 1000 stykker som hadde moett opp, og stemningen var veldig bra… Helt til det lokale politiet stengte ned hele festen klokka 02.00 paa natta. Det hele endte med at det ble en litt tidligere kveld en vi hadde forventet. De siste dagene har gaatt til strandliv og festing. Senest i gaar var vi paa pool party! Det var jo kjempestas.

post16

Om noen dager gaar turen mest sannsynligvis til Koh Tao, som skal vaere et dykkeparadis, foer vi vender nesa mot Australia og kanskje litt mer vestlig kultur.

I skrivende stund regner det helt vanvittig mye, saa dere faar troeste dere med det, for de som skulle vaere hjemme i kalde Norge

post25

One dolla

March 7, 2009 in Asia by Joakim | 8 comments

I Phnom Pen, som er hovedstaden i Kambodsja, hadde vi det dillemaet om vi skulle reise oestover mot Vietnam, eller vestover til Siem Reap. Den endte med at vi bestemte oss for Siem Reap. Ryktene om at vi maatte besoeke Angkor templene var for mange.

I det vi ankom Siem Reap, etter 6 gode timer paa en buss fra 19-pil-og-bue, ble vi angrepet av Tuk-tuk-sjaafoerer som tilbydte oss aa kjoeres til et guesthouse. Vi valgte en sjaafoer og han kjoerte oss til et guesthouse av hans valg. Guesthouset han anbefalte virket ganske bra og vi fikk til og med prutet ned noen dollar (Det loenner seg aa se litt skeptisk ut, da gaar prisen fort ned noen hakk). Etter vi hadde booket paa guesthouset tilbydte sjaafoeren aa ta oss med rundt i Angkor-ruinene de neste dagene. Dvs. at vi leier han som sjaafoer hele dagen. Vi tenkte, jaja, hvorfor ikke. Sjekket ut litt ca. priser i Lonley-Planet og avtalte en grei pris.

Foer vi tok turen til Angkor-ruinene visste vi veldig lite av hva vi kunne forvente oss. Et tre-dagers pass til Angkor kostet oss 40$, noe som var overraskende dyrt. Uansett saa hadde vi ikke noe valg. Etter vi hadde betalt en billett som tilsvarte et budsjett paa to dager, dro vi til det stoerste og mest kjente av templene i Angkor, Angkor Wat. For de som ikke vet hva Angkor templene er, saa er det verdens mest beseokte turistattraksjon. Angkor ruinene er templer og bygg som ble bygd av Khmer-folket i Kambodsja i perioden 800 -1400 e.kr.

Etter en lang dag med tempel-besoek var vi litt redde for at tre dager kunne bli litt voldsomt. Vi hadde kun med oss en lonley-planet som guide til templene, og mange av templene var noksaa like. Heldigvis var det litt variasjoner fra dag til dag. Og som ikke dette var kulturelt nok, saa bestemte vi oss for aa se soloppgangen over Angkor Wat den siste dagen, noe som innbaerte at vi maatte staa opp klokken 05:00. Soloppgangen viste seg aa vaere litt skuffende. Mye grunnet at det var 100 000 turister som blitzet for alt det var verdt.

Etter noen lange kulturelle dager tilbydte sjaafoeren aa ta oss med paa en middag med karaoke paa en lokal-bar. Vi takket ja og tok paa oss finstasen for kvelden. I det vi ankom lokalet sto det linet opp veldig mange pene lokal-jenter. Vi ble litt usikre paa hva dette opplegget var med det samme, men vi slo oss ned. I det vi har satt oss ned, faar vi spoersmaalet “You want girls?”. Sjaafoeren vaar, som foroevrig heter Chuy, fortalte oss at det var helt vanlig at man hadde jenter som holdte deg med selskap mens man spiste og drakk. Hvorfor ikke, tenkte vi, og noen minutter senere kom det tre soete jenter og satt seg ved siden av oss. De kunne jo selvfoelgelig ingenting engelsk, saa stemningen var ganske pinelig i begynnelsen. Jentene var ogsaa veldig flaue, fordi de aldri hadde sittet med noen vestlige foer. Middagen var veldig koselig. Jentene matet oss, sjenket oel og skaalte hvert 2. minutt, “Choll Mui”. Lars fikk til og med en masasje. Vi begynte etter hvert aa bli redde for hva dette kom til aa koste oss, i og med at vi ikke hadde hoert noe om prisen tidligere. Etter 9 mugger oel, et koldbord med mat, hver vaar dame som vertet oss opp, kom regningen paa 10$ hver. Kan vel ikke akkurat klage paa den prisen. Alt i alt var kvelden en utrolig artig opplevelse.

Begynnelsen av neste dag gikk til aa lade batteriene etter noen innholdsrike dager. Paa ettermiddagne bestemte vi oss for aa ta en tur til en flytende by som visst nok skulle vaere fantastisk. Lars var litt smaadaarlig i magen og sliten etter gaarsdagen, saa han valgte aa bli igjen paa hotellet. Sjaafoeren vaar lovet oss at det bare kostet 10$ for to personer. I det vi kom frem ble vi spurt om 15$ for hver person til baaturen. Dette var helt uaktuelt for oss, i og med at vi ble lovet at det kostet bare 5$ per pers. Til slutt gikk de med paa 20$ for to personer, noe som vi gikk med paa. Turen viste seg aa vaere helt fantastisk. Vi fikk en egen stor baat med en veldig artig sjaafoer. Sjaafoeren var paa alder med oss, saa han syns det var stas. Det er 5000 familier som bor i den flytende byen, 2000 kambodsjere, 2000 vietnamesere og 1000 muslimer. Det var en flytende skole, kirke, marked, restauranter osv. Utrolig artig. Sjaafoeren kjoepte stekt sjoeslange og pils til oss. Vi snakket masse mens vi saa paa solnedgangen over innsjoen.

Paa kvelden bestemte vi oss for aa ta en tur ut paa byen. Foerst gikk turen til “Bar Street”, noe som er en lang gate med mange fine restauranter og utesteder, alt for turister. Utrolig mange koselig restauranter og fancy utesteder. Men etter noen timer ble litt lei av alle turistene og bestemte oss for aa ta en tur til et lokal-utested. For aa komme seg dit spoer man en Tuk-Tuk om en Local-nightclub. Vi kjoerte i 15min et stykke utenfor byen og kom til en utrolig svaert fancy nattklubb med bare lokal-folk. De som jobbet der var tydeligvis veldig begeistret for turister, fordi vi ble behandlet som guder der vi kom. Det var sikkert 10stk som fulgte oss rundt. Vi hadde ikke peiling paa hvor vi skulle, vi bare fulgte etter. Til slutt endte vi opp paa et eget rom hvor det sto to servitriser. Det viste seg at det var Karaoke vi var kommet paa. Vi ble geleidet til sofaen, hvor manageren for utestedet kom og oensket oss velkommen og skaalte med oss. De som jobbet der loep rundt som noen tullinger for aa ordne alt for oss. En dame sjenket oel og passet paa oss hele tiden, en annen dame styrte karaoke-maskinen for oss. Vi hadde helt latterkrampe av hele opplegget. Vi var tre stk. som satt i et eget rom og sang karaoke mens vi ble servert alt mulig snacks og pils. Regningen kom paa 8$ hver, ay ay. Ikke noe problem i og med at Lars har skaffet seg jobb her nede.

I morgen gaar turen videre, men vi vet fremdeles ikke hvor. Det blir vel Bangkok eller Sihanoukville (Badeparadis i soer-kambodsja). Blir spennende aa se. Foelg med!

Den mest avslappende plass på jord!

March 1, 2009 in Asia by Dreng Simonsen | 9 comments

Vientiane (hovedstaden i Laos) viste seg å være en veldig lite spennende by. Det beste vi fikk ut av den var et bakeri der de solgte skikkelige bakevarer. Så vi valgte å ta en nattbuss sørover etter bare en natt. Istedenfor stoler, var det senger i bussen, med puter og dyner. Noe som gjorde det lett å sove, selvom sengene var veldig små. Det var dobbeltsenger, og jeg tapte stein, saks, papir’en å måtte jeg ligge med en fyllesjuk finne. Når jeg våknet neste morra, var lommeboka mi borte, den hadde jeg hatt i lomma i shortesen som jeg sov i, så hvordan noen eventuellt kan ha klart å stjåle den, er et mysterium. Vi var nå i Pakse, og tok en minibuss videre sørover til 4000-islands. Der vi tok båt ut til en øy som heter Don Det. Det er en av to store øyer som har mange hosteller osv. Slappere livsstil enn den vi hadde på Don Det finner man ingen annen plass.

Det var bare strøm mellom klokka 18-22, så når man satt på en bar å drakk, forsvant plutselig all lys og lyd, og det ble helt mørkt. Sa da var det bare å finne frem lommelykta for å komme seg tilbake til bungalowen vår som lå helt nede ved vannet. Deretter var det opp rundt klokka 08.00 neste morra. Dagene gikk til å slappa av i vannet. Den ene dagen leide vi sykler å syklet litt rundt forbi på øya.

Etter noen avslappende dager på Don Det, ble vi litt rastløse, og satt oss på en buss til Phnom Penh, som er hovedstadeni Kambodsja. Bussen var helt elendig, noe som ikke var ideelt når bussturen tok 13 timer. Så det ble en lang, svett dag. Da vi kom til Phnom Penh rundt klokka 24:00, var det bare å finne et hostell.

Første dagen i Phnom Penh gikk med til å kikke rundt i byen. Etter Laos, var vi forberedt på en by med veldig fattig preg, men det stemte ikke. Her var det mange rikmannsstrøk, og mange “serriøse” butikker. Det var også helt vannvittig mye folk som kommer løpende mot oss og sier “Want tuk tuk (moped-taxi.)? Want Moto? Wanna shoot gun, AK-47? M16? Rocketlauncher? You want smoke? osv osv” Noe som også var en stor forandring fra Laos, der lokalbefolkningen bare kikke slapt på oss når vi kom gående. Da vi var innom en matvarebutikk, så vi en ganske spessiel måte å henge ut de som var blitt tatt for stjeling.

Vi så også noe på turistkartet som het ‘Velkommen inn’, så dit mAtte vi jo dra. Det viste seg å vaere et guesthouse/restaurant som ble dreve av en fyr fra Kristiansand. Og her var det også selvfølgelig en gjeng nordmenn.

Da det var lørdag, måtte vi jo ha en tur på byen. Vi endte opp på et utested der det var bare lokale. Og det var nok blandt de rikeste ungdommene i Kambodsja som hang her. Prisene var 3 ganger så høye i forhold til andre barer. Da vi kom, var det nesten ingen der, bare 20 ansatte, som alle hjalp med å helle pils i glassene våre, sette frem peanøtter osv. Men utover kvelden ble det helt fullt. Vi hadde også lest om et utested som het ‘Heart of darkness’, så vi tok en tur dit. Her var det bare gamle vestlige menn og lokale horer. SA vi fant fort ut at vi ikke orka å vaere der, så vi dro tilbake til det tidligere utestedet. Her holder utestedene oppe til rundt 3-4, som er en stor forandring fra Laos, der alt må stenge 23:30.

I dag har vi vært på Killing Fields som er en massegrav fra Pol Pot sitt Røde Khmer regime, som tok livet av 2 millioner på slutten av 70-tallet. Vi besøkte også et bygg som ble brukt som fengsel og torturkammer, som nå var gjort om til museum.

I morra går turen videre til Siem Reap og Angkor Wat.

Laos

February 23, 2009 in Asia by Dreng Simonsen | 7 comments

Selvom Hanoi var en veldig spennende by, valgte vi å dra fra Vietnam til Laos. Vi hadde hørt mye bra om en by som heter Luang Prabang i nord Laos, så vi sjekket ut priser/muligheter for å reise fra Hanoi og dit. Siden veiene er elendige rundt her, ville det ta ca 40 timer med buss, så vi valgte A fly, fikk en billett for rundt 100 dollar. SA 14. februar tok vi et lite propellfly til Laung Prabang.

Luang Prabang er en veldig idsyllisk og rolig plass ved Mekong-elva.Vi bodde på et veldig trivlig hostell midt i byen. Den største forskjellen mellom Luang Prabang og Hanoi var at alt gikk veldig mye treigere i Luang Prabang, trafikken og ikke minst folka. Da vi kom til hostellet hadde de ikke fått med seg at vi hadde bestillt for 3 personer, men det gikk i orden etter litt frem og tilbake. Vi bodde på rom med 3 andre, noe som helt greit. Det var generellt veldig sossialt på dette hostellet, med mye felles areal. Så her ble vi kjent med mange andre backpackere.

Utelivet i Luang Prabang var veldig bra, med masse bra barer langs promenaden. Eneste problemet er at alle utstedene i Laos må stege 23:30, noe som er litt tidlig for øl-tørste nordmenn

Det var også mange budistiske templer der, og hver morra klokka 06:00 kom det rundt 200 munker gående på rekke slik at folk kunne gi dem mat.

Den ene dagen dro vi til noen idylliske fossefall som lå en times kjøring utenfor byen.

Etter et par rolige og spennende dager i Luang Prabang, ønsket vi å ta turen videre sørover til Vang Vieng. Det var vi tydligvis ikke alene om, så vi tok minibuss med en gjeng fra hostellet. Turen skulle ta 5 timer, men tok vel naermere 7. Som vanlig tar ting lenger tid enn lovet i Laos.

Vang Vieng var ganske anderledes enn vi hadde forestilt oss. Det var som skapt for backpackere, så det finnes ikke stort anna i byen emm hosteller, resturanter og barer. Og på alle resturantene er bordene veldig lave, slik at man ligger/sitter på gulvet, med masse puter rundt seg. Og på alle sammen, viser de Friends eller Familiy Guy eller Simpson osv på tv’er. Og alle sammen har en ‘Special Menu’ der man kan bestille diverse sopp-shakes og opiums te’er hvis man måtte Onske det. All narkotika er ulovlig i Laos, men det virker ikke som det er så mange som bryr seg om det.

Første kvelden i Vang Vieng dro vi en tur på en av de mange forskjellige utendørs utestedende som ligger her. På vei hjem på kvelden, fant jeg (Dreng) ut at det ville vaere en god ide å kjøpe en pannekake med sjokolade fra noen av vognene ved vegen. Det resulterte i en natt med veldig lite søvn.

Neste morra dro vi på det som er hovedattraksjonen for turister i Vang Vieng, nemmelig Tubing. Det betyr at man leier et dekk/badering, for så å bli kjørt litt oppover elva. Det første man kommer til er en bar med masse andre turister, og her begynner morroa. Det er en gigantisk ’slynge’ over vannet ved baren, problemet var bare at vannet var veldig grundt noen plasser, så det var mange som måtte gå på krykker i etterkant.

Etter man har vaert på den første baren en stund, hopper man i Tuben, og seiler nedover 50 meter til neste bar, der det står en fyr å kaster tau til deg, slik at han kan slepe deg inn. Sånn fortsetter det 5 tettliggende barer nedover. Alle barene leverer ut masse gratis shots, og alle har like farlige slynger og sklier. Når sola går ned, rundt klokka 18-19, drar folk hjem for å ta en dusj, før det er ut på kvelden igjen. Hardt liv!

En annen dag i Vang Vieng, leide vi scootere, å kjørte rundt til diverse laguner og huler rundt i området. Her fikk vi erfare at ingenting i Laos er gratis. Etter vi hadde kjørt noen kilometer på en elendig grusvei for å komme til en lagune, sitter det en gammel dame i veikanten som krever penger for at vi skal slippe forbi. Men men, av og til er det verdt pengene.

Nå er vi i Vientiane, som er hovedstaden i Laos. Vi kom oss hit fra Vang Vieng ved hjelp av en fantastisk kajakktur nedover elva. Og siden det var et opplegg for dette, var det noen som kjørte sekkene våre i forveien ned, slik at vi kunne bare plukke dem opp når vi kom frem.

Nå har vi hatt en overnatting i Vientiane, og har valgt å ta en sovebuss til Pakse i natt. Det vi skal skaffe visum til Kambodsja, før vi reiser videre sørover til 4000 islands helt sør i Laos.

« Older entries